Grunderskolen
Monday, July 28, 2003
Langspurten har startet!
Nå er det litt over to uker og bare to helger til å ferdigstille forretningslanen og presentasjonen. Høres kanskje ut som mer enn nok, men det er vel ikke mer enn akkurat.
Vi har et førsteutkast klart, men det er mange ting som krever mye arbeid. Jeg holdt på i halvannen time for å få formulert fire setninger skikkelig idag. Forhåpentligvis går det litt fortere på andre ting.
Harald og Tore har nå kommet skikkelig inn i business caset vårt. De bidrar masse på egenhånd, og jeg lar meg overbevise når de argumenterer for sine syn på hvordan ting bør gjøres. Det er faktisk godt å bli overbevist om at man tar feil. Ihvertfall når resultatet blir så mye bedre på grunn av det.
Silicon Valey fra luften
Denne helgen var ekstra bra! Brodern fløy fra San Diego sammen med kameraten sin Kim. De er piloter og tok oss med i en flytur over Silicon Valey og San Francisco. Det er noe eget ved å se ting fra luften og hvertfall et så spennende sted som her borte.
Desverre var det mye tåke, så vi så bare såvidt Golden Gate Bridge og Alcatraz. Førstnevnte så vi forøvrig ikke, selv når vi kjørte over den på lørdagskvelden med bil. Tåken var rett og slett så tett at vi ikke så mer en 4-5 meter forover.
Bilde samlingen økte formidabelt. På de tre turene tok vi studentene 150-200 bilder. Mye av det samme, men da ble det ihvertfall noen gode bilder ut av det.
Tuesday, July 22, 2003
Telefon skrekk
Idag var det ingen bønn lengre. Jeg måtte begynne å ringe kundene til Oblix. Jeg vet ikke hva det er, men dette har jeg gruet meg til. Det tok lang tid før jeg fikk meg til å løfte røret og ringe den første kunden.
Usikkerheten har kanskje sammenheng med at det er så mange momenter. Er løsningen jeg har laget dekkende for hva vi ønsker å oppnå? Hvordan går det å prate engelsk på telefonen (det er vanskeligere enn å prate ansikt til ansikt). Vil det være noen misfornøyde kunder som lar det gå utover meg? I daglige samtaler har jeg ingen problemer med dette, men på telefonen synes jeg det er vanskelig.
Første telefonen gikk imidlertid greit. En hyggelig fyr var mer enn villig til å gi meg informasjonen jeg trengte. Nå må jeg bare sjekke med de andre her om jeg faktisk samlet inn det vi hadde bruk for. Så får jeg gå løs på neste.
Saturday, July 19, 2003
På biblioteket
Nok en gang har det gått en hel uke før jeg har fått meg til å skrive litt i bloggen min.
Denne uken har jeg vært på et internt kurs i installasjon og administrasjon av Oblix produktene COREid og Access Server. Det var lærerikt, men også svært slitsomt. Fra kurs jeg har vært på og kurs som jeg har holdt i Norge er jeg vant til å ha ca. en pause i timen. Her var det annereldes. Vi holdt på halvannen til to timer av gangern og før vi fikk ca. 15 minutter. Lunsjen var en time. Hver bidige pause ble brukt til enten jobbrelaterte oppgaver eller andre email. Når uka var omme var jeg helt tom.
Skoleoppgaven krevde også sitt. Vi kjørte et hardt tempo for å være best mulig forberedt til torsdagen. Professor Nesheim hadde gitt oss mye tilbakemelding, men var ikke overbevist om prosjektet. Det lå derfor i luften at han kunne komme til å stanse det og be oss finne et nytt. Når vi fikk pratet med ham i pausen, så gikk det imidlertid opp for ham hva det hele dreide seg om. Da ble han mer interessert igjen, og var faktisk litt gira.
Gjeste foreleser denne gangen var Hans Petter Brøndmo. Han er vistnok den nordmann som har lykkest best med teknologirelaterte bedrifter noen sinne. Norsk journalistikk har han gitt helt opp, så det er vel derfor vi ikke har hørt om ham før. Han ga en presentasjon om hva han har gjort og ting han har opplevd på veien. Det var midt i blinken for grunderspirer som oss.
Nå er det helg og vi har tatt det veldig med ro. Det vil si vi som er igjen. Det er mange som tok turne til henholdvis Los Angeles og Las Vegas denne helgen. Selv sitter jeg på biblioteket i Mountain View mens jeg skriver dette. Jeg har nettopp lest noen fagblader og gjort litt betalt arbeid for et selskap jeg har jobbet for tidligere.
Biblioteket her er bare helt fantastisk! Det er stort og har alt man måtte forvente av bøker, men det beste er at de har mange bord tilrettelagt for folk med bærbar PC. På bordene er stikk kontakt og nettverkskontakt. Så jeg sitter nå her og surfer på internett innimellom jobbingen.
Monday, July 14, 2003
En uke har gått
Det er fort gjort å falle av sporet med en blog. Man skriver daglig og så mister man en dag. Da er det fort gjort å miste en til og en til.
Forrige unke var begivenhetsrik. Tirsdagen var vi hos den norske generalkonsulen hvor alle tok med seg en fra jobben de jobbet for. I tillegg hadde generalkonsulen og Eksportrådet invitert en rekke spennende personer, deriblant noen nordmenn og noen investorer. Det var ganske utrolig å vandre blant rike og vellykkede investorer og grundere som hadde beina plantet på jorden. Alle var interessert i å foretelle, men også lytte.
Mingling er ikke så veldig naturlig for oss nordmenn, men vi klarte oss vel bra etter forholdene. Best var kanskje Magnus som kom så godt inn i det at han presterte å gå opp til Generalkonsulen for så å helt naturlig spørre: Hva driver du med da? Det ble helt stille og det tok litt tid før det gikk opp for Magnus. Han var bra flau etterpå, men det var et herlig øyeblikk.
Onsdag ble det en pizza tur med noen asiatiske studenter fra en av de andre klassene til professoren. De var hovedsaklig fra Singapore. På tross av store kulturelle forskjeller, var vi egentlig ganske så like. Det er kanskje noen typiske fellestrekk på folk som reiser ut i verden for å lære mer.
Torsdagen var det skole som vanlig, mye input og mye output. Professor Nesheim hørte oss i leksene som om vi skulle være e klasse på barneskolen.
Når fredagen kom var jeg temmelig utmattet. Det ble TV titting og noen øl. Lørdagen var det fullt trykk, med en 12 timers økt med forretningsplanen. Søndagen tok vi som en vanlig arbeidsdag.
Monday, July 07, 2003
Langhelg i San Diego
Etter arbeidsagen torsdag bar det rett til forelesningen. Den sluttet klokken åtte, og rett etterpå satt jeg meg i bilen for å kjøre til San Diego. Det tok sin tid.
Det var ikke så rent få amerikanere som skulle avgårde for å feire nasjonaldagen sin. Den første timen gikk greit. Mye trafikk, men det fløt ihvertfall. Så ble det full stopp ved Gilroy. En time på 10 miles, før det løsnet litt igjen. Jeg regnet med at når det bare ble midnatt, ville trafikken avta. Det gjorde den ikke! Når jeg kjørte gjennom Los Angeles c. 03:30 var det fortsatt tettpakket med trafikk. Skulle tro det var rush tid.
Forøvrig fikk jeg også med meg et politihelikopter som spanet etter noen i et nabolag ved siden av motorveien. Sikkert noen kriminelle på flukt.
En time senere var jeg fremme utenfor broren min. Jeg har imidlertid ikke mobiltelefon, så det tok litt tid å finne en telefon for å ringe ham. Da var det godt å komme seg inn i hus. Vi slo av en kort prat, før jeg la meg på sofaen til å sove noen timer.
4. Juli
Når jeg sto opp noen timer senere, bar det avgårde for å kjøpe litt grillmat. Vi grillet på stranden sammen med en haug med svenske pilot spirer. Komplekset som min bror bor i, ligger rett ved stranden og det ga oss muligheten til å nyte noen øl på plenen mens vi holdt på. Når det ble for varmt, var det bare å ta seg en svømmetur eller surfe litt. Jeg holdt meg til svømmingen.
Stranden var stappfull. Alle bleværende til fyrverkeriet startet i ni tiden. Det var flott, men fyrverkeri skutt opp fra to pirer ved vannet kan ikke helt sammenlignes med vår nyttprsaften der alle nordmenn sender opp hver sin rakett pakke.
Selv var jeg såpass sliten etter en lang uke og en lang kjøretur at jeg la meg ved midnatt. Noen av de andre holdt det gående endel lengre.
Griseløp
Lørdagen ble en rolig dag. Jeg sto tidlig opp og leste endel. Etter å ha hvilt og let mesteparten av dagen, tok vi turen til San Diego County Fair. Det kan vel beskrives som momarkedet multiplisert med et stort tall. Her var det tivoli, dyre utstilling, amerikansk Wrestling, Monster Truck løp, bilutstilling med bla. T-Ford, salgsboder og alt mulig rart. Artigst var griseløpet. 3 løp med fire griser som konkurrerte om en kjeks. Det var ment for barna, men var utrolig artig for oss også.
Vi tuslet rundt her og koste oss til det ble leggetid. Da dro vi hjem, men la oss ikke. Vi satte oss ned og så en film og ble sittende og prate utover natten.
Kirke og familiebesøk
Jeg hadde planlagt å stå tidlig opp på søndagen også. Faktisk var jeg oppe før åtte for å legge penger på parkeringen, men jeg var så trøtt at jeg la meg nedpå igjen.
Når vi endelig kom oss opp bar det avsted til kirken, hvor vi skulle møte moren til Nicole. Selv er jeg ikke så begeistret for å gå i kirken, men vi tok da turen. Vi kom litt sent, så det var helt fullt. Vi måtte derfor sette oss i gangen og se på en TV med live overføring innenfra. Ganske rart egentlig. Presten var forøvrig helt annerledes. Han virket mer som en komiker som to der og pratet ustanselig. Han fikk oss til å le mange ganger med sine sammenligninger av ekteskapet og leasing av bil.
Etter å ha hils på Nicole's mor, kjørte vi en tur til bestemoren hennes. Hun bor i et "Gated community" for eldre mennesker. Et stort område med mange fine hus, og hvor man må være minst 55 for å få lov til å flytte inn.
Flytur
Dagen var hektisk så vi måtte kjøre hjem etter kort tid. Vi skulle videre til Montgommery Field for å få oss en flytur. Vi tok en Cessna 172R og fløy langs kysten opp til leilighetskomplekset Lars bor i. Deretter fløy vi inn mot fjellområdet og tok noen Steep Turns (60 grader) med 2G, før vi fløy tilbake til flyplassen. Jeg konsentrerte meg stort sett om å ta bilder, men fikk også fly litt. Det var en utrolig herlig følelse.
Lang vei hjem igjen
Hjemme i leiligheten stekte vi oss litt mat, før jeg pakket ammen sakene og kjørte hjem. Selv om jeg startet to timer senere, klokken 22:00, var jeg fremme ved samme tidspunkt som på turen nedover. Da var det bare å legge seg til å sove, og hvile litt før jeg begynte på jobben klokken 12:00
Thursday, July 03, 2003
Hektisk dag før 4. juli
Imorgen er det USA's nasjonaldag. Den skal jeg feire sammen med brodern og hans amerikanske kone nede i San Diego. Men før jeg kjører dit må jeg få med meg forelesningen ikveld.
Arbeidsdagen gikk vel fint. Jeg har støtt på noen problemer i prosjektet mitt, men jeg tror jeg fant en brukbar løsning. Jeg gjorde ihvertfall sjefen glad med en fem minutters briefing om status og tanker rundt prosjektet.
Vel, da stikker jeg avgårde
Wednesday, July 02, 2003
Ubehagelig
Igår ble det en kort dag på jobben. Jeg kjente at jeg er sliten og har en hvilepuls som er høyere enn den burde være. Derfor tok jeg meg en tur på Borders, en stor bokhandel, og tuslet rundt med en Caffe Mocha. I bokhandlene her borte kan man sette seg ned i gode hvile stoler og lese i bøker og blader. DEt gjør det til en fornøyelse å tusle rundt en times tid. Man ender jo opp med å kjøpe bøkene uansett. Ihvertfall hvis de inneholder det man er ute etter.
Etterpå stakk jeg innom WalMart for å gjøre unna mathandelen og kjøpe et kompass til bilen, men WalMart her i San Francisco er ikke som i Houston. De har nesten ikke matvarer! De har imidlertid alt mulig annet, så jeg fikk kjøpt meg kompasset til bilen. Servicen på WalMart er det også grunn til å klage på. Jeg sto 20 minutter i en kø med fem personer forran meg. Ingen av dem hadde mye i vognen sin. Hvordan får de det til.
Når jeg kom hjem tok jeg meg en lett treningsøkt med ergometersykkelen og baseball på TV. Det gjorde godt og jeg følte meg mye bedre når jeg gikk og la meg.
