Grunderskolen
Friday, August 15, 2003
 
Gordon Eubanks fikk business planen min
Gordon er sjefen for Oblix, selskapet jeg jobber hos i sommer. Han er en kjent figur etter å ha grunnlagt Symantec og ledet det i 15 år. Det er ikke så rent lite penger han har tjent. Han var forøvrig også en av vitnene i Microsoft saken, Digi.no har skrevet om ham to ganger.

Jeg var bortom han for å få tatt et bilde av meg sammen med han, og fikk fortalt kort om prosjektet mitt. Deretter fikk han business planen og så for år vi se. Dette er Silicon Valley, og her kan alt skje.

Etter å ha overlevert planen følte jeg meg ganske rar. Jeg nådde faktisk sommerens mål om å presentere ideen min for en profesjonell investor, i dette tilfellet en såkalt angel investor. Det føles svært godt!

 
Siste dag på jobben
Det er et antiklimaks å komme på jobben dagen etter at skoleoppgaven er levert. På toppen av det, er det også min siste dag. Det betyr at det er mye å gjøre, samtidig som jeg må ta runden for å si hadet til alle sammen.

Det har vært svært lærerikt å jobbe her. Selve jobben svarte ikke helt til forventningene, men jeg har hatt det utrolig gøy på jobben. Ting er virkelig annerledes her borte. Noe er bedre, noe er dårligere, men jeg vil si at vi nordmenn har mye å lære av amerikanerne. Når nordmenn kommer hjem fra USA forteller man de morsomste historiene om armeikanere. Det har nok påvirket holdningen, fordi mange uttaler seg svært negativt om USA uten engang å ha vært her.

Dagnes lille kuriøse historie er om Jeff og Rob på teknisk. De fleste har vel fått med seg at amerikanere spiser litt mer fast food enn oss nordmenn. Det vises tydlig på disse gutta. Nå har de tatt opp igjen slanke programmet sitt for å få skikk på kroppen igjen.

De skal gå til McDonalds i lunsjen, istedenfor å kjøre.

Jeg kan jo nevne at det ikke er langt. Omtrent som avstanden til bussholdeplassen for de fleste nordmenn som bor i byer.
 
Ferdig
Etter nok en lang natt, er vi nå derdig med oppgaven. Den ble levert til rett tid, men det var litt stress på slutten. Noe går alltid galt når man skal printe på slutten og man finner alltid noe man burde ha forbedret. Det ble litt dyrt å printe det på Kinko, en 24 timers sjappe som spesialiserer seg på utskrifter med mer.

Fem grupper kjørte sine presentasjoner, og selv om nivået var noe varierende, var det tydelig at alle hadde lært endel denne sommeren. Vå oppgave gikk egentlig veldig bra, men ble ødelagt noe av en person som ikke akkurat har bidratt. Det i seg selv er ikke så farlig for meg, men jeg er ganske forbannet over at han ved ethvert tilfelle har hektet seg opp i uvesentligheter eller at han prøver å være en executive uten engang å kunne faget sitt. Strengt tatt hadde han fortjent at professoren bl informert om at han ikke engang har giddet å lese business planen, men hva tjener vel det meg?

Jeg er vel ganske fornøyd med presentasjonen. Jeg er ihvertfall veldig fornøyd med forretningsplanen. Det blir gøy å vise den frem til lag kandidater neste uke.

Wednesday, August 13, 2003
 
Siste kvelden før innlevering
Så er gruppen samlet her igjen. Tidligere idag satt vi på biblioteket og Starbucks. Nå er vi tilbake på kontoret.

Forretningsplanen er så og si ferdig. Det gjenstår bare å legge inn oppdaterte grafer og finlese den. Noen ting dukker sikkert opp, men forhåpentligvis er det ikke de store blemmene.

Hovedinnsatsen går derfor på presentasjonsmaterialet. Vi har kommet ganske langt, så det burde ikke være noen uoverkommerlig oppgave. Vi har jo industridesigneren Tore med oss. Det er vår Unfair Advantage.
 
Sender John planen videre?

Dette er hentet fra kursbeskrivelsen:
Version: "Professor
Nesheim will submit certain plans to potential investors, but only with permission of the business plan team"
 
Intervju med professoren

Japan Inc Magazine - 01/01 - People - John Nesheim: "He wrote the book on going public in the US. What are his thoughts on Japan's venture scene?"
Tuesday, August 12, 2003
 
En (real) fight
Alle er slitne og vi må nå snart være ferdig med oppgaven. Det er ikke så mye som står igjen, 4 viktige punkter og noen småting. Deretter blir det å sjekke formuleringer og lete etter skrivefeil.

Når man nærmer seg sånn dukker imidlertid problemene opp. Viktige ting man er grunnleggende uenige om må avgjøres. For vår del gjaldt det hva som inkluderes i unfair advantage. Dette er en av de viktigste tingene i en god forretningsplan, så det er ikke bare å gis seg for husfredens skyld. Dersom man gir seg og senere har rett, er det ganske frustrerende å se at man ikke får den responsen man ønsker på oppgaven.

Jeg fikk til slutt banket igjennom det jeg mente var viktigst, og ga meg derfor på noen andre ting som var mindre viktige. Det føles imidlertid ikke som en seier. Snarere tvert imot. Det føles som et tap at jeg var nødt til å banke igjennom et slikt punkt.

Jeg gikk meg en times tur etterpå for å finne tilbake lyten til å fortsette med oppgaven.

Kanskje hadde jeg ikke blitt så irritert, hadde det ikke vært for at vedkommende ikke har bidratt i det hele tatt under hele prosessen. Når han på toppen av det hele har falt helt igjennom etter å ha gitt et fantastisk første inntrykk, er det ikke aktuellt å la en slik person avgjøre noe så viktig i en forretningsplan. Nå fikk jeg viljen min, men det er ganske håpløst at det måtte så mye til for å få det.

Nå er klokken 22:00, og vi har mye igjen. For å ha en sjanse til å bli ferdig i tide, burde vi ha kommet så langt at vi var ferdig med det skriftlige idag. Det blir vi ikke.
 
Sen kveld, sen morgen
Nå begynner jeg å merke hardkjøret. Igår på jobben var jeg ukonsentrert og sliten. Jeg dro derfor hjem og sov en halv time etter arbeidstid for å være klar for å jobbe med business planen.

Vi hold på til 03:30. Da gikk jeg hjem, men det var fortsatt en annen gruppe som jobbet videre. Imorges var det vanskelig å komme opp. Jeg forsov meg, så jeg var ikke på jobb før 10:00.

Så nå sitter jeg her med en stor kaffekopp og gjør meg klar for litt innsats.
Monday, August 11, 2003
 
Snart er helgen over
Nå er klokken snart 12:30 på natten. Vi er igang med med å avslutte, så vi kommer oss vel hjem før ett.

Vi må bare printe ut et eksemplar av forretningsplanen. Nå er den på et nivå som kunne vært levert. Vi hadde vel stått, men det er en del igjen som må forbedres.

Det blir nok hardt trykk de siste dagene også. Da har vi i tillegg full jobb på dagtid.

Fredag: 17:00 til 01:30, 8,5t
Lørdag: 09:00 til 03:30 18,5t
Søndag: 09:30 til 01:00 15,5t
42,5t totalt denne helgen.
Sunday, August 10, 2003
 
På'n igjen
Søndag morgen klokken 09:15 er vi på plass igjen, klar for en lang dag til. Det må til hvis vi skal klare å komme imål med en skikkelig business plan. De fleste holdt ut til etter midnatt igår. Jeg forlot kontoret 03:35 i natt.

Saturday, August 09, 2003
 
Ekstrem helg
Dette er helgen der det skjer. 3 av de 5 gruppene sitter og jobber på Oblix. På fredagen holdt alle på til etter midnatt. Jeg gikk hjem sist, 01:30.

Idag begynte vi 09:00. Som forventet, ligger vi litt bak skjemaet. Helst skulle vi vært ferdig med presentasjonen, så vi kunne brukt lørdag og søndag til å skrive. Det gikk ikke, men vi deler oss opp litt nå midt på dagen så det burde holde til mål.
Friday, August 08, 2003
 
-Glem visjonen
I en samtale med professor Nesheim før forelesningen, spurte jeg ham om hvor mye vekt vi skulle legge på visjonen i selskapet. Det var et av de viktigste temaene på forkurset, og jeg la mye arbeid i det der. I løpet av sommerens forelesninger hadde han ikke nevnt visjonen en eneste gang.

-Visjoner er for store selskaper som må samle seg om noe felles. Dette er bortkastet tid for oppstartsselskaper, sa Nesheim.

Jeg vet ikke helt om jeg er enig, men jeg tar det til etterretning.
 
En mann's mareritt
Tidligere denne uken tok jeg en tur til USA's nest største kjøpesenter.

Der parkerte jeg bilen og gikk inn i den delen av senteret som inneholdt den største klesbutikken, Macy's. Den var diger! Tre etasjer og en grunnflate som var enorm. Jeg forsøkte å se på skiltene som var satt opp for å finne frem til de andre butikkene, men det nyttet ikke. Skiltene pekte bare til diverse avdelinger i klesbutikken. Det tok meg 20 minutter å finne veien ut av klesbutikken og inn på resten av senteret. 10 minutter etterpå fant jeg ut at det ikke var hele klesbutikken. Det var bare dame avdelingen, herreavdelingen lå andre enden av senteret. Ikke like stor, men allikvel stor.

Utrolig nok kjøpte jeg ingenting på senteret, men dro isteden hjem. Det ble rett og slett for mye.
Monday, August 04, 2003
 
Stanford
Det ble en rolig helg for meg. Mange av de andre reiste bort for enten helgen eller en dag, men jeg holdt meg hjemme. Tiden gikk med til å lese ganske mye og å se litt på TV.

På lørdagen tok jeg meg en liten utflukt på noen timer til Stanford. Det er ikke småtteri. Et stort område er fylt med historiske bygninger, en kirke, stadioner for diverse idrettsgrener og noen enorme parker. Jeg gikk rundt som en av mange turister som kom med turistbusser. Her tok tidligere studenter med seg ungene for å ha picnic i parken. Folk spilte volleyball på gressplenen og jeg telte 2 svarte og to hvite luksus limosiner. Det var tidligere studenter som kom til Stanford Campus for å gifte seg.

Når jeg gikk rundt der gikk det opp for meg hvorfor amerikanerne er så opptatt av hvilken skole man har gått på. Atmosfæren, historikken og miljøet rundt var fantastisk. Jeg tittet inn i en forelesningssal. Jeg vandret rundt i parken og hilste på 8 ekorn som var samlet på 3-4 kvadrat meter og jeg tok en tur innom Stanford sjappa. Atmosfæren var så overveldende at jeg skjønte at hvis du kommer ut herfra uten å være stor, så har du rett og slett ikke potensiale.

Når jeg gikk derfra bestemte jeg meg for en ting. Mine unger skal få muligheten til å gå på en skole som denne. Lett blir det ikke. Jeg har hørt at det koster ca. 200.000 kr for et skoleår. Da blir en 4 årig Bachelor grad ganske dyr. Jeg begynte i det små, og kjøpte noen T-skjorter og gensere med Stanfor logo til ungene. Resten for vi ta litt etterhvert.
Friday, August 01, 2003
 
Trøtt og sliten
Dagen etterpå ble et antiklimaks. Jeg er sliten etter innsatsen og fikk egentlig ikke gjort så mye fornuftig på jobb idag. Noe gjorde jeg selvsagt, men vi får satse på å komme sterkt tilbake på mandagen.

 
Vi vant første runde
Igår var det presentasjon av forretningskonseptet for resten av klassen. Professor Nesheim hadde med hvitvinsflasker fra Carmel som skulle gå til vinnerlaget. Det ble oss!

Presentasjonene skulle være korte, 3-5 minutter. Da er det ikke så mye man rekker å ta med, men allikevel skal alt med. En umulighet, men man må prøve å komme så langt som mulig. Vi kjørte 4 slides, en hver, samt forside og bakside.

Vi ser at vi har mye som trengs å forbedres, men det var litt godt å få bekreftet at vi var på rett spor.

Powered by Blogger